Romvesenet i fjæra: Sannheten om blekksprutens «utenomjordiske» DNA ...

Kimberella: et tidlig ur-bløtdyr. Kilde: Tribune Media Services

Har du noen gang sett en blekksprut dypt inn i øynene og følt at du stirrer på noe som overhodet ikke hører hjemme på denne planeten? Du er ikke alene. Tre hjerter, blått blod, evnen til å endre form og farge på et millisekund, og armer som kan tenke på egen hånd – biologien deres virker så fremmed at tanken nesten melder seg av seg selv: Kan dette i det hele tatt være fra jorden?

I 2018 tok en gruppe på hele 33 forskere spekulasjonen helt ut i det ekstreme. I en oppsiktsvekkende artikkel publisert i Progress in Biophysics and Molecular Biology foreslo de i fullt alvor at blekksprutens opprinnelse skyldtes frosne egg eller utenomjordiske virus som regnet ned over jorden under den kambriske eksplosjonen.

Kombiner dette med et berømt sitat fra en biolog som sekvenserte genomet i 2015 – «vi har sekvensert genomet til et romvesen» – og internett eksploderte med overskrifter om at blekkspruter bokstavelig talt falt ned fra stjernene.

Men før vi melder oppdagelsen til NASA: Hva sier egentlig vitenskapen når vi skraper vekk overskriftene?

Oppskriften på et jordisk mysterium

Sannheten er at blekkspruter ikke har noe mystisk stjernestøv i genene. Når biologer analyserer arvematerialet deres, finner de ikke ukjente «rom-koder», men de nøyaktig samme molekylære byggesteinene som finnes i vanlige hagesnegler og blåskjell.

Det som forvirrer og fascinerer, er hvordan de bruker verktøykassen sin:

• Massiv RNA-redigering: Mens vi virveldyr må vente i generasjoner på at mutasjoner i DNA skal tilpasse oss endringer i miljøet, overstyrer blekkspruten koden direkte i nervesystemet ved hjelp av enzymer. De kan «finjustere» proteinene sine etter vanntemperaturen på noen få timer.
  
  
• Radikalt nervesystem: De oppnådde en massiv utvidelse av koblinger mellom nerveceller uten å kopiere hele genomet sitt – en helt alternativ oppskrift på kompleks intelligens.
  
  

Fossilsporet: 550 millioner år med jordisk oppfinnsomhet

Blekkspruten ramlet ikke plutselig ned fra en komet. Den bærer på en ubrutt, dramatisk familiehistorie som strekker seg over en halv milliard år tilbake i tid:

1. Ur-bløtdyrene (ca. 550 mill. år siden):
   I den mystiske Ediacara-perioden krøp flate, enkle skapninger som Kimberella rundt på havbunnen. Med en primitiv raspetunge og en beskyttende kappe la de grunnlaget for hele bløtdyr-stammen.
   
   
2. Skallet som heis (ca. 500 mill. år siden):
   Under den kambriske eksplosjonen utviklet tidlige forfedre som Plectronoceras kjegleformede skall fylt med gass. Ved å regulere oppdriften kunne de forlate havbunnen og bli noen av verdens aller første frittsvømmende rovdyr.
   
   
3. Det store panserbortfallet:
   Mens snegler og muslinger tviholdt på skallet som beskyttelse, tok forfedrene til dagens åttearmede og tiarmede blekkspruter et dristig valg: De kvittet seg gradvis med rustningen for å bli raskere. Uten skall ble de sårbare – og naturens svar på sårbarhet var å utvikle lynraske sanser, fargeskiftende kamuflasje og en avansert hjerne.
   
   

Blekkspruten er altså ikke et bevis på utenomjordisk liv. Den er et bevis på noe langt mer fascinerende: Hvor radikalt, fremmedartet og spektakulært jordisk evolusjon kan bli når den utforsker en helt annen sti enn vår egen.

Kimberella: et tidlig ur-bløtdyr. Kilde: Tribune Media Services